Modul 1: Programmering og algoritmisk tenkning

Programmerbar teknologi blir stadig viktigere innen de fleste samfunnsområder og arbeidsfelt. Grunnleggende kjennskap til programmering kan gi elevene forutsetning for å forstå den digitale verden de vokser opp i. Å ruste elevene slik at de selv kan bidra og skape i det digitale, er et viktig oppdrag. Programmering i skolen nevnes gjerne i samme åndedrag som algoritmisk tenkning. I denne modulen ser vi nærmere på algoritmisk tankegang.

Utdanningsdirektoratet har laget denne filmen om programmering:

Algoritmisk tenkning kommer fra det engelske «computational thinking». Algoritmisk tenkning er en arbeidsmåte og en problemløsningsmetode. Algoritmisk tenkning handler om hvordan vi griper an en sammensatt og komplisert oppgave. Gjennom algoritmisk tenkning øver vi oss i å dele oppgaven opp i mindre, logiske biter, finne de sentrale delene av oppgaven, lete etter mønstre, og evaluere om det vi har gjort er riktig.

Vi kan tenke på algoritmer som en form for oppskrift, hvor vi gjør noe i en spesiell rekkefølge. Eksempler fra hverdagen er ikke vanskelig å finne: Når vi kler på oss gjør vi det i et bestemt mønster og en spesiell rekkefølge. De færreste begynner med ytterbuksa. Dette går helt på automatikk for de fleste av oss, og vi tenker kanskje ikke over at vi begynner med de klærne vi skal ha innerst, og jobber oss «utover». Å kle på seg foregår for de fleste helt på refleks/autopilot, men for å løse oppgaven: «Kle på deg», må vi bruke mange elementer fra algoritmisk tenkning. Vi må vurdere hva vi skal begynne med, legge en plan for rekkefølge, sjekke at for eksempel beltet er festet i riktig hull, gjenta spesifikke oppgaver (ta på en sokk til) osv.

Begrepene algoritmisk tenkning, programmering og koding brukes i noen sammenhenger om hverandre. I Fagfornyelsen er det algoritmisk tenkning som er vektlagt, problemløsningsmetoden algoritmisk tenkning. Når vi programmerer bruker vi algoritmisk tenkning, men programmering er mer begrenset enn algoritmisk tenkning. Programmering er de konkrete skrittene som må til for å klare å skrive en kode. Programmering innebærer da å legge en plan/skrive en pseudokode, dele opp og selve kodingen. Når vi sier at noen koder er det bare snakk om å skrive ned den konkrete koden. Algoritmisk tenkning innebærer hele prosessen.

Udir har laget en plakat av den algoritmiske tenkeren. Her ser dere noen av nøkkelbegrepene og arbeidsmåtene elever blir kjent med gjennom den algoritmiske tenkningen.

Begrepet «algoritmisk tenkning» omtales i læreplanen i kjerneelementet Utforsking og problemløsning i matematikk. Les kjerneelementet her og legg merke til hva som skrives om algoritmisk tenkning.

Utdanningsdirektoratet gir også en mer utfyllende beskrivelse av algoritmisk tenkning. Les Utdanningsdirektoratets beskrivelse her.

 

 

 

Se nøye på modellen om Den algoritmiske tenkeren, særlig på arbeidsmåtene som er oppført på høyre side av figuren.

Trykk her for å se figuren «Den algoritmiske tenkeren»

På hvilken måte legger undervisningen i dag til rette for at elevene får fikle, skape, feilsøke, holde ut og samarbeide? Hvilke konkrete grep kan dere gjøre på skolen for å gi elevene mer mulighet til slikt arbeid?